Da undervisningen begynte på Bergenhus skole 28. november 1859, var mye annerledes enn det er i dag. Skolen lå langt utpå landet, og det var den eneste skolen i hele området. Skolekretsen var meget større i areal: Mot syd tilhørte hele det nåværende Nordstrand, mot øst grenset vi til Abildsø, mot vest var grensen sjøen og øyene og mot nord tilhørte nåværende Gamlebyen og Ekeberg skolekretser, helt ned til Loelva. Siden 1859 har vi fått mange naboskoler som ”våre” barn er elever ved: Gamlebyen skole (1881), Ljan (1894), Nordstrand skole (1913), Lambertseter skole (1952), Ekeberg skole (1954), Munkerud skole (1959), Nedre Bekkelaget skole (1938, selvstendig i 1975), Karlsrud skole (1963) og Kastellet skole (2004) (nevnt i rekkefølge de ble bygget).

Det var storgårdene som dominerte i skolekretsen. Fra en folketelling i 1865 viser tallene at hele kretsen hadde 206 hus og 317 husstander, og i alt bodde 1558 mennesker her. Det var bøndene som utgjorde bygdens styre og stell, og de skal ha æren for at de tok opp spørsmålet om skolens forbedring. Aker herredsstyre gjorde 3. november 1858 vedtak om etterhånden å bygge 14 nye, faste skoler.  Hvert skolehus skulle ha to klasserom og husrom til to lærere. Til hver skole skulle det minst tilhøre 10 mål lærerjord. Prisen på de 10 mål jord som ble innkjøpt til Bergenhus skole, var 628 spesidaler. Skolebygningen og uthuset kom på 2432 spesidaler. Dette mente folk var dyrt. Bøndene sa at de måtte gjøre skolen så god at deres barn skulle være tjent med å søke den.  Det vanlige var at de mer velstilte sendte barna sine til privatskole eller at de hadde guvernante.

I 1859 ble ikke mindre enn 5 skoler bygget: Abildsø, Bergenhus, Frøen, Haugerud, og Hovin. Skolen vår het Bergenhus skole de første årene. (I 1871 ble navnet endret til Bernhus skole etter den gården som hadde solgt området til skoletomt. Formannskapet vedtok i 1905 å endre navnet til Bekkelaget skole.)

I 1859 begynte lærer Peter Lauritz Jørgensen sitt arbeid ved den nybygde Bergenhus skole. Han holdt skole vekselvis to uker på Bergenhus og to uker på Hauketo. Da var det 186 skolepliktige barn i vår skolekrets, men Jørgensen underviste kun 135 av disse. Resten gikk på privatskole eller gikk ikke på skole i det hele tatt. En klasse var et år på hele 60 elever. Bygningen skal heller ikke ha vært helt ferdigbygd, slik at skolens første elever fikk prøve hvordan det var å ha bygningsarbeidere rundt seg. Skolebygningen hadde to klasserom, to små stuer og et kjøkken i første etasje og i andre etasje var det to kvister.

Det ble tilsatt en hjelpelærer, Ole Olsen Aschjem (som i 1869 flyttet til en annen skole). Begge klasserommene var nå i bruk til leseskolen. Et av kvistrommene ble innredet til håndarbeidsrom. Den første lærerinnen i håndarbeid var Katrine Jørgensen.

I henhold til skoleloven av 1860 bestemte Aker at det skulle være 27 ½ uke lovbefalt skole og 10 uker frivillig. Man skal være oppmerksom på at barna kun hadde to skoledager om uken. Skolene hadde som regel tre klasser. Slik var det også på Bergenhus. Øverste og mellomste avdeling hadde 12 timer om uken hver, og de nederste hadde 10 timer. Etter loven kunne det kreves betaling av elevene for den frivillige undervisningen, men slik betaling ble aldri krevd i Aker. Den frivillige undervisningen ble som regel lagt til de to siste timene på dagen. I 1874 deltok 64 % av elevene i den frivillige undervisningen og 39 % i håndarbeidsundervisningen som også var frivillig.

Hver dag begynte med religion eller utenatlekse. Elevene fikk lekser i bibelhistorie, katekisme og forklaring, regning, lesing utenat og innenat, geografi, men ikke så mye historie og naturfag. De hygieniske forhold var ikke bra. Ute på kjøkkenet sto en sinkbøtte med vann, og alle drakk av den samme øsen. Det hendte at barn hadde utøy, og da ble det god plass rundt den stakkaren som klødde. I 1871 ble skolens navn endret til Bernhus skole etter den gården som hadde solgt 10 mål lærerjord.

Aker fikk i 1891 ny skoleplan. Elevtallet i en klasse skulle ikke overstige 35. Hvis det var flere årskull i en klasse, skulle de samles i grupper. I kristendomskunnskap skulle det gis lekser så snart barna hadde lært å lese. Planen stilte større krav til regning enn til norsk, og regning ble nærmest hovedfaget i skolen i mange år fremover. Det ble også påpekt at gutter og jenter ikke måtte sitte om hverandre, og at de ikke satt i usømmelig eller skadelig stilling. Klasserommet skulle vaskes minst en gang i uken.

Allerede i 1899 hadde Bernhus skole 6 klasser og var sprengt. Det ble bevilget 57 000 kr. til bygging av en nytt skolebygg med 10 klasserom. Bygningen sto ferdig i 1904, men det hadde ikke blitt penger til mer enn 6 klasserom, samt skolekjøkken og sløydrom i kjelleren og et lite lærerværelse i første etasje. Skolens navn ble i 1905 forandret til Bekkelaget skole.

I 1911-12 hadde skolen 13 klasser, og to av disse måtte lese om ettermiddagen. Bekkelaget skole fikk i 1912 elektrisk lys, som den første av skolene i Aker. Fra 1911 til 1920 steg elevtallet fra 304 elever til 400 elever.

Folketallet økte raskt, slik at denne skolen også snart var sprengt. Derfor ble det i 1916 foreslått å bygge bygningen større. Det foregikk bygging i sju år helt fram til 1925, men da så også hovedbygningen ut som den gjør nå ved 150 års jubileet. Skolen hadde 15 klasserom pluss spesialrom. Fremdeles var det trangt om plassen.

I skoleåret 1933/34 var det 930 elever og 28 klasser. Det laveste barnetallet i en klasse var 28 og det høyeste var 39. Skolen hadde kun 15 klasserom. Bekkelaget skole måtte utvides enda en gang. Samtidig vedtok skolestyret å bygge småskole på Nedre Bekkelaget.

Etter sommerferien 1938 sto "nybygget", B-bygningen, ferdig til å tas i bruk. Det hadde seks klasserom, lesestue, naturfagrom, skolekjøkken, tresløyd, metallsløyd, gymnastikksal, matsal, samt tannlegekontor. Samme år fikk skolen moderne hustelefon og radioanlegg med 31 høyttalere.

Skolen på Nedre Bekkelaget som var en del av Bekkelaget skole, ble tatt i bruk i november 1938. Den hadde tre klasserom, gymnastikksal og matsal. Høsten 1938 startet Bekkelaget skole med 857 elever fordelt på 31 klasser, og den var det året Akers største folkeskole.

Fra 17.mai 1940 til 11.mai 1942 okkuperte tyskerne skolen på Nedre Bekkelaget.

18.april 1942 kom et tysk kompani soldater marsjerende inn i skolegården til Bekkelaget skole. Ordren var at okkupasjonsmakten hadde bruk for skolen. To dager før hadde lærerpersonalet gått i gang med å rydde unna rørlig materiell. Kart, plansjer, fysikkapparater, kjøkkentøy, symaskiner, sløydverktøy etc. ble lagret rundt om i nærheten av skolen. Kun bord og stoler sto igjen da tyskerne okkuperte skolen. Etter krigen kom det godt med at det gamle materiellet kunne finnes frem igjen. I krigsårene ble det drevet skole på 16 ulike steder omkring i kretsen. Elevene fikk kun noen få timers undervisning per dag. I august 1945 var skolen i gang igjen med 657 elever. Hver storskoleklasse hadde som regel sitt eget klasserom, mens småskoleklassene måtte dele.

Fra 1. januar 1948 ble Aker og Oslo slått sammen til en kommune.

Elevtallet økte etter krigen. Fra 1950 økte det med cirka 100 hvert år, inntil det kulminerte i 1953-54 med 1165 elever fordelt på 45 klasser og en hjelpeklasse. I årene som fulgte ble Ekeberg skole bygget og skolen på Nedre Bekkelaget ble utvidet. Da Bekkelaget skole rundet 100 år, var det 1130 elever ved skolen. I 1975 ble Nedre Bekkelaget skole en selvstendig skole. 

Siden den gang har elevene holdt til i A og B-bygget, samt paviljonger i ulike perioder på grunn av rehabilitering. Skolen fremstår i dag som totalrehabilitert. Rehabiliteringen ble gjort i tre etapper over flere år fra slutten av 1990-tallet. Samtidig med ombyggingen var det forventet at det skulle gjennomføres vanlig
undervisning. Dette var til tider krevende for både elever og ansatte. 

Utvendig ser muligens skolen ut "som før". Innvendig har det skjedd store forandringer. I forbindelse med læreplanen som kom i 1997, ble skolen bygget. Alle klasserom skulle ha et grupperom, slik at det skulle bli lettere å tilpasse undervisning til hver enkelt elev. Da skolen ble ombygget/ nedbygget, var skolen en fireparallell skole med opptil 28 elever i klassen. Skolen hadde 28 klasser og på denne tiden var det cirka 730 elever. Etter ombyggingen som var ferdig cirka i 2002, skulle skolen være en treparallell skole.

I hovedbygningen har jente- og guttedoene i kjelleren blitt fjernet og det er cirka fire elevtoaletter i hver etasje. Gymsalen har blitt bygget om til fyrrom, lekerom, grupperom, toaletter, garderober og gang. Det er nå en korridor som er gjennomløpende i hele førsteetasjen, og det er fra denne gangen mulig å bruke alle tre utgangene. Personalrommet er flyttet fra første til tredje etasje. Skolens kontor er flyttet fra andre etasje til tredje etasje der hvor skolekjøkkenet lå. Hele tredje etasje rommer nå personalrom og kjøkken, kontorer for skolens ledelse og administrasjon, samt personaltoaletter og garderober. Fjerde etasje som var et stort mørkeloft, er nå hyggelige arbeidsrom for lærerne. Bygget har også fått heis. Alle rom og flater er pusset opp. Ventilasjonssymstemer er installert.  Trappene består slik de alltid har vært.

Den gråbygningen (B-bygget) er blitt påbygget. Totalt rommer nå hele bygget to gymsaler med til sammen fire garderober med dusj og toalett, et flott bibliotek, et auditorium med plass til 45 personer, skolekjøkken, naturfagrom, musikkrom (som brukes som klasserom) med øverom, sløydsal, tekstilformingsrom,
tegnesal (som brukes som klasserom), grupperom og klasserom.

I tillegg til hovedbygningen og B-bygget har vi hatt en midlertidig paviljong som kom i cirka 1994. Den har to klasserom, to grupperom, toaletter og gang. Nå er det andre trinn som har klasserom og Aktivitetsskole der. Aktivitetsskolen har hatt sitt kontor i "Det gule huset". Det ble bygget i 1994. Nå er det tredje trinn som har sin AKS-base der.

I 2004 åpnet naboskolen Kastellet skole. Etter dette har vi hatt elevtall tilsvarende en treparallell skole. Per 2016 er det 600 elever ved skolen og 80 ansatte (inkludert ansatte ved Aktivitetsskolen). Elevene er organisert i fire basisgrupper på 1.-3. trinn og 3 grupper på 5.-7.

Uteområdene har også gjennomgått en forandring. Da er det spesielt "skolehagen" man tenker på. Her er det nå fotballbinge, mange ulike lekeapparater, en gressplen som er omringet av busker og vi har fremdeles en rekke med epletrær opp mot hovedbygningen. En stor andel av skolegården er asfaltert. Eplehagen ved Bernhus er fremdeles intakt, da den er vernet.